Et vakkert øyeblikk fra 1988, av og med to norske giganter: Erik Bye og Egil Monn-Iversen. Innledning ved Henry Notaker. Diktet var dedikert til Erik Byes kone Tove.
Jeg lyttet på denne sangen i går etter å drukket noen øl, og min tilstand ble helt perfekt. Jeg gråt da og jeg gråter nå, gledestårer over den fantastiske person Erik Bye var. Denne sangen er den beste av alle hans gode sanger. Jeg må drikke vann for å gråte mer. Av glede.
Så vakkert, du og mitt eget Norge, Egil, du mitt eget Norge !!!! Så fint å kjenne deg Egil. Du var fantastisk. Alle de andre også sammen med Egil. Jeg, meg selv, ble så rolig, se på TV av det der. Takk alle sammen og spesielt til Egil, så dere på TV hver eneste gang. Jeg så alt. Slukte det. Takk. Takk. Takk. Egil.
Jeg er mektig imponert over hvor mye bra musikk Erik Bye har laget, etter å hørt alt som fins på Spotify. Det fins en inderlig stemning i hands sanger, og når jeg lytter forsvinner tid og sted.
