I renessansen var man inspirert av antikkens kunst og litteratur som man oppfattet som likevektig og harmonisk (les: rasjonell). Dette trekket er særlig tydelig innenfor arkitektur og billedkunst. Men vi ser prinsippet om en likevektig orden også i litteraturen, f.eks. i Dantes Guddommelige komedie med dens klare tredeling, der hver del videre er delt inn i henholdvis 34, 33 og 33 sanger, og skrevet i en konsekvent verseform (terza rima)
@@haakonlindgaard998 Har du forresten vore sensor i Norsk faget? Kunne du i såfall forklart meg litt korleis det foregår. Kva som er typiske oppgåver og korleis særemne fungerar? :)
Har sensurert i Oslo. Kort fortalt: Man har 30 min forberedelsestid. Eksaminasjonen er på 20-30 min. Det er to sensorer. Man trekker en oppgave ut fra ett sett på vanligvis 5. Oppgavene er enten om språkhistorien på 1800- og/eller 1900-tallet (stikkord: språkdebatten, målreisning, fornorskning, samnorskprosjektet,, påvirkning av norsk i vår tid, talemålsvariasjon) eller en litteraturhistorisk epoke (norrøn litt., romantikken, realismen/naturalismen, modernismen er vanligst, men renessansen, barokken, opplysningstiden og 1900-tallets litteratur er også pensum, men sjeldnere å bli spurt om, men man vet aldri, særlig det siste kan dukke opp, så jeg hadde ikke vært blank). Merk: Er det litteraturhistorie skal man vise til teksteksempler. Tilleggspørsmålet er gjerne språk hvis du fikk litteratur og omvendt, litteratur hvis du trakk språk. Tilleggsspørsmålet fungerer primært som justering. Har ikke opplevd at noen blir spurt om særemne.
@@haakonlindgaard998 Igjen, takk for svar. Vidarespørsmål: 1. Du seier språkhistorie oppgåva omhandlar 18 og/eller 1900-tallet. Pensum strekker seg fra Urnordisk ca 200. Er periodane før 1800 i språkhistoria ikkje aktuelt for eksamen? Det vil seie Urnordisk, Norrønt, mellomnorsk tid og dansketida? 2. Når ein skal vise til teksteksempler som ein får utgitt i litteraturoppgåva, så skal ein då trekkje desse inn og bruke dei aktivt under presentasjonen? Beklaga maset 😁
