Møte i Steinsdalen Bedehus laurdag 16. feb. 2013, der Sigbjørn Agnalt talar over tema «Vår tids forførelse gjennom sangen og musikken» ut frå 2.Tess 2:9-10.
Dette å sette skarpt skille mellom melodi, klang og rytme (f.eks uttalsen om at i de gamle sangene så var hovedfokuset på melodien men i de nye så er fokuset på rytmen) er ikke bare upresist, men det er regelrett feil. Rytme, melodi og harmoni er som en brann-trekant, det er umulig å ha det ene uten det andre. Du kan ikke ha en melodi uten at du også da har både harmoni (harmonien ligger i melodien) og rytme (uten rytme kan ingen melodi skrives). Du kan faktisk heller ikke ha rytme uten melodi, så lenge alle rytmeinsteumenter har en pitch(tone).Og så løftes det frem som en negativ ting at i dag(i motsetning til gode gamle dager) så er formålet med musikken å vekke følelser, men også dette er desverre svært upresist(hvorfor skal desse to utelukke hverandre). Det blir like hoderystende dumt som å si: «I gamle dager bygde vi mest skip for å holde oss flytende, men i dag i vår moderne tid er fokuset helt flyttet over på det å heller forlytte seg raskt. Så si meg min venn flyter skipet ditt, eller bare forlytter det seg!?» Dersom musikken IKKE berører tilhørerne, hvorfor da ha musikk i det hele tatt?? Finnes det noe som heter musikk-gave(jeg tenker ikke på det å kunne lese noter og spille et instrument, for det kan de fleste lære seg)? Og dersom den finnes, hva er den dersom den ikke nettopp på en særskilt måte berører tilhørerne? En av nåtidens aller beste pianister sa en gang: «Det er mange som spiller et instrument, men det er få musikere». Men desse musikerene som har denne evnen til å berøre hjertene kan det neppe være plass til i Sigbjørn Agnalt sin ideal-forsamling? Våre aller beste musikere blir dersom en skal følge denne tankegangen utelatt i kulden, i verden, i stallen for det var rett og slett ikke plass til dem i herberget. Verden tok imot de, men de ble forkastet av Guds folk(synes jeg har hørt denne før)Og jeg må da spørre meg selv, er dette virkelig Guds forsamling?? Er det sånn vi vil ha det? Er det sånn Gud vil ha det? Hvordan i all verden har vi havnet her? I tillegg blir det løftet frem som noe negativt at mennesker blir personlig berørt (ja måtte både Gud og djevelen forby at noe slikt kunne skje)på et møte, som gjør at de ønsker å komme igjen….da er jeg redd vi har bommet alvorlig på målet. Og floskelen om at folk i desse sammenhengene kun kommer tilbake på grunn av musikken og ikke på grunn av evangeliet….vel da er vi tilbake med bildet av et skip som bare flyter eller et skip som forflytter seg. Er det helt sikkert at det ene utelukker det annet? Jeg er ikke så sikker på det…..
Han er inne på noe som absolutt ikke bør avskrives. Da jeg ble frelst i 85, begynte DHÅ å vise meg at jeg skulle kvitte meg med all min verdslige musikk. Dette var for meg veldig vanskelig fordi jeg for det 1, nettopp hadde kjøpt nye kassetter av flere artister. Jeg hadde dog en LP av Kiss og Alice Cooper som gikk rett i bosset, det var ikke noe problem. Det var verre med alt det andre. Det som gjorde at jeg gikk inn og hørte på denne prekenen, var overskriften, har aldri på eller om han. Jeg kan skrive under på, at veldig mye musikk berører sjelslivet og det kan føre en på ville veiet. Som sagt om min verdslige musikk, så kvittet jeg meg med den selv om det var tungt. Jeg tok senere mye verdslig musikk inn igjen i mitt hjem, og kan si som overskriften, «vår tids forførelse i musikken»! Hvorfor Gud åpenbarte dette for meg, har jeg forstått etter hvert, jeg er veldig følsom for musikk som drar meg tilbake til minner om mitt liv da jeg var yngre. Nå skriver jeg generelt om musikken i verden, men jeg tror det absolutt godt kan være forførende musikk i flere menigheter uten at man er klar over det, som kan sette fyr på følelser. Det er ikke våre følelser som skal styre musikken, men Guds Ånd, det er da musikk kan føre deg nær til Gud.
